Theses
Doctoral theses
ABSTRACT
Marius Ole Johansen
Central to higher education is providing a nurturing ground for development, growth, learning, and well-being for students. A principal component of a successful learning environment for students entails the experience of feeling motivated. Using Self Determination Theory as a framework, this thesis investigates how the dichotomy of autonomy and control relates to autonomous motivation, and how autonomous motivation relates to student functioning.
The investigation is conducted through three independent studies. In the first study, a cross-sectional design was employed to investigate how autonomy support and thwarting relates to effort, engagement, learning, and vitality in higher education STEM students. Using structural equation modelling, results suggests that the experience of autonomy support positively predicts autonomous motivation and in turn engagement, effort, and learning, whereas autonomy thwarting negatively relates to the same outcome variables. In the second study, a randomized experiment was conducted in an introductory statistics course for university students. Students were given either a generic exercise set (where the assignments were based on a provided data set of dart scores) or a relevant exercise set (where the assignments were based on real research data regarding global warming), where it was hypothesized that the experimental group (i.e., the relevant data set) would be perceived as more autonomy supportive than the control group (i.e., the generic data set). Using a pre- and post-test measuring emotional affect it was found that the control group experienced a decrease in positive affect and an increase in negative affect during the assignment, while the experimental group remained unchanged. Finally, a path model showed significant relationships between the exercise type and student motivation and vitality. The final study utilized multiple real-time assessments to investigate the dichotomous relationship of perceived autonomy need satisfaction and frustration among higher education students, and how these components underpin perceived value, interest, and vitality. Using linear mixed effects models, results indicate that the satisfaction of the need for autonomy positively predicted vitality, situational interest, and perceived value, whereas autonomy need frustration was negatively related to the same outcome variables.
To conclude, the studies highlight the importance of providing an autonomy supportive educational context for students. By acknowledging and taking the underlying processes that affect student motivation into account, teachers and instructors can promote autonomous forms of motivation which can increase learning, persistence, engagement, and vitality in students. The results from these studies further expand upon the knowledge as to what affects student motivation and functioning, and the diversity of the methodological approaches to the different studies provides strong support for the validity of the overall hypotheses.
Link to the thesis
ABSTRACT
Photo: Arve Johan Echoldt Jacobsen
Initiatives to strengthen psychosocial outcomes by, for example increasing students’ perceived sense of belonging, generic skills, and science confidence, and reducing loneliness are important for several reasons. To successfully address current and complex global challenges, international cooperation is critical, and the world is trusting the scientific communities to step up to provide important knowledge, skills, and solutions. Science, Technology, Engineering, and Mathematics (STEM) knowledge is particularly important, but STEM students and teachers struggle to prepare for the task, facing long-time recruitment, retention, and learning outcome challenges. Psychosocial factors may play a vital role in overcoming these three challenges but seem to have been overlooked and under-researched in STEM higher education. A teaching and learning method hypothesized to promote cooperation and improve a range of psychosocial outcomes is a highly structured form of group work known as cooperative learning (CL). Thus, in this thesis I examine how CL is applied in undergraduate STEM education and how it is related to psychosocial outcomes, i.e., perceived sense of belonging, generic skills, science confidence, and loneliness, among the students. The purpose is to assess and further develop the evidence base of CL in undergraduate STEM education to: a) address existing STEM recruitment, retention, and learning outcome challenges, b) inform teaching practices, c) fill current knowledge gaps in the field, and d) guide future research.
The dissertation is article-based and consists of three papers and a synopsis. Paper I is a scoping review of 24 empirical studies on the applications and outcomes of CL in international mathematics and science education. Using a systematic five step approach, our results show that there are few such studies, and these are rarely conducted outside the US or in disciplines other than chemistry. The most frequently implemented CL elements in the included studies are heterogeneous group formation, the use of roles, and different CL structures. The most prevalent student outcome of implemented CL elements in the reviewed studies is enhanced academic success, followed by student attitudes, generic skills, and psychological health. Paper II is a cross-sectional survey study examining the relationship between Norwegian undergraduate STEM students’ perceived levels of CL, sense of belonging, and generic skills. By means of correlation analyses and standard multiple regression analyses, we found that CL was positively associated with the development of both sense of belonging and generic skills, that sense of belonging and generic skills are positively interrelated, and that “promotive interaction” was the CL principle contributing most to the association with both sense of belonging and generic skills. The findings were discussed using social interdependence theory. Paper III reports on findings from a study conceived during the COVID-19 pandemic. Although posing challenges for students, teachers, and educational research, the pandemic also offered a unique opportunity to develop and examine digital teaching and learning methods. Thus, Paper III is a quasi-experiment testing the effect of digital CL compared to digital lectures on a range of psychosocial outcomes in a sample of Norwegian undergraduate biology students. The study was a one-group pretest-posttest design with a double pretest and follow-up. Our results showed that the students’ selfreported psychosocial outcomes, i.e., sense of belonging, science confidence, and generic skills increased, and their loneliness decreased, after five weeks of digital CL compared to five weeks of digital lectures. In light of theory and previous research, we argue that these findings indicate that the effect of CL may be at least as substantial in digital settings as in face-to-face settings - and that psychosocial outcomes may be particularly vulnerable in digital settings and thus dependent on the digital teaching and learning strategy chosen.
As a whole, the thesis identifies and fills several knowledge gaps within the field of CL, ranging from (a) settings not previously researched, i.e., Norwegian undergraduate STEM education and digital teaching and learning settings, (b) identifying specific CL methods suited for these settings, (c) examining student outcomes other than academic success, (d) determining “promotive interaction” as the most important CL principle in some of the key student outcomes, and (e) providing a theoretical framework, i.e., social interdependence theory. The findings of the three papers indicate that in undergraduate STEM education, CL methods can be successfully implemented and lead to a range of positive psychosocial outcomes in both physical and digital teaching and learning settings. Further, the synopsis showcases how the three papers are connected, describes the alignment within the approach, and discusses the implications and limitations of the main findings.
Link to the thesis
ABSTRACT
Work continues to be an important educational measure in higher education. It has received increasing focus both among policymakers, educators, and in educational science research as a valuable addition to campus-based, and often lecture-based, education. In biology, work placements are rarely employed, and the workplaces that are available to students are multifaceted and the distinction between practices at campus and practices at work may seem oblique at the outset. Both include sampling, analysis, and reporting of results. In other words, work as a learning measure in scientific disciplines is different from work in professional educations.
In this thesis, I investigate learning through work in higher education, principally among biology students. The investigation is performed through three independent studies. In the first study, I examine students’ working practices in a field excursion using ethnographic techniques. The second study focus on a work placement course for biology students, and data was gathered through their blog entries. The third study consists of focus group interviews of students in Teacher education, Music Performance, and Aqua Medicine, a sub-program in biology that employs work placements. The third study allowed for a broader overview of other iterations of learning through work in several programs. In all studies, the aim was to gather students’ accounts of their knowing in enacting practices. Furthermore, the analysis focused, at various levels, on students’ accounts of personal epistemologies inside a sociocultural practice.
The analysis of interviews, focus group discussions, observations, and blog entries reveal important similarities between the way students enact biology through working practices in different contexts. These similarities concerned epistemological perception of learning in campus and complex learning in practices, such as those in workplaces and the field. At different levels, these complexities require students to make decisions whether in their sampling, and to gather necessary information to be able to complete their work. Furthermore, the different studies revealed different levels of engagement between students, teachers, supervisors, and others. In field excursions, students engage continuously with teachers, while they engage more continuously with supervisors and co-workers in work placements. Nevertheless, on the basis of students’ accounts, I argue that the role of teachers is crucial for the students’ experiences. Whether this is direct engagements between teachers and students, or their overall facilitation of learning at campus and how it interacts with students’ experiences and personal epistemologies in work.
By using varied expressions of knowing in the analysis of students’ accounts of knowing in working practices, we found that dispositions, procedures, and concepts interact throughout students’ work. This indicates that practices involve important experiences that affect students’ outlook towards their own engagement with biology, and the disposition to pursue particular methods, careers, and otherwise intersect their working practice with their values. On its own, these are important contributions of work placement- and field excursion practices in biology students’ education.
Link to the thesis
ABSTRACT
Higher education has traditionally rested on teacher-centred education. Recently, there has been a shift towards learner-centred education. Innovative teaching tools, active teaching methods, and teachers that encourages a deep approach to learning, are examples of how to facilitate learner-centred education. Central to learner-centred education is increasing student motivation for learning. Moreover, recent systematic reviews and meta-analyses suggest that learner-centred education, compared to teacher-centred education, increase student achievement. Guided by the framework of Self-Determination Theory, this thesis investigates different antecedents for student motivation, and how in turn, autonomous motivation relates to achievement. It is hypothesised that the extent that the environment (i.e., teacher, innovative teaching tools, active teaching methods) promotes a sense of choice and volition in the learning activity, a sense of optimal challenge and feedback, and a sense of caring and nurture, will increase student autonomous motivation and achievement. Three independent studies were conducted and written up as three papers. Paper I is a national representative cross-sectional investigation of biology students´ prospective achievements and dropout intentions. Results from a Structural Equation Model show support for the proposed hypotheses. Moreover, multi-group analyses show that there are significant differences for level (i.e., BA vs MA) for four paths, but are invariant across genders. Specifically, we found need-support, relatedness, and intrinsic aspiration to be positive predictors of perceived competence and autonomous motivation. Perceived competence and autonomous motivation are positive predictors of achievement and negative predictors of dropout intentions. Extrinsic aspiration is a negative predictor of achievement and a positive predictor of controlled motivation. Controlled motivation is a positive predictor of dropout intentions. Paper II concerns a randomised experiment testing the effect of a mobile-application tool to identify species. Students in the mobile-application condition, relative to students using a traditional textbook, scored higher on intrinsic motivation, perceived competence, and achievement. A path-analysis shows that the mobile-application positively predicts intrinsic motivation and perceived competence. Intrinsic motivation in turn, positively predicts achievement. An indirect effect of the mobile-application to achievement through intrinsic motivation was found. Paper III is a quasi-experiment testing the effect of Team-Based Learning (TBL) relative to traditional lecture-classes. The study is a one-group pre-test/post-test design. Measurement after four weeks of lectures and then after four weeks of TBL shows that the students increased their intrinsic motivation, identified regulation, external regulation, perceived competence, engagement, autonomy-support, need-satisfaction, and perceived learning. The students decreased in amotivation from pre-test to post-test as a function of TBL. A path-analysis using the change scores shows that increases in intrinsic motivation, identified regulation, and perceived competence positively predict engagement, which in turn, positively predicts perceived learning.
In conclusion, the results show that active learning, compared to passive learning, is positively related to achievement. However, the findings also show that it is important to consider the underlying motivational processes that either support or thwart student autonomous motivation. That is, active learning promotes autonomous motivation and increases learning when the students´ basic psychological needs for autonomy, competence, and relatedness are supported. In accordance with Self-Determination Theory, a socio-context could be perceived as informational (need-supportive), controlling (need-thwarting), or amotivational (incompetence), thus teachers and institutions are recommended to consider the need-supportive vs need-thwarting elements within learner-centred approaches. The results from this thesis contribute to the knowledge on what increases student autonomous motivation and how active learning methods impact student motivation. Specifically, the use of a prominent metatheory of motivation allows for an analysis of which factors facilitate motivation and what the consequences might be. The use of diverse student samples, study design, and statistical analyses provide strong support for the external validity of the thesis.
Link to the thesis
Master theses
ABSTRACT
Forståelse av naturlig seleksjon og evolusjon kan gi elever og studenter en dypere innsikt i sammenhenger i naturen og hvor viktig det er å bevare det biologiske mangfoldet. Imidlertid er det mange misoppfatninger knyttet til naturlig seleksjon og evolusjon, som kan føre til feilaktig forståelse. Misoppfatninger kan være et hinder for videre læring, og derfor er det viktig med innsikt i hvilke misoppfatninger elever og studenter har. Denne kvantitative studien undersøker forskjeller i forståelse av naturlig seleksjon hos elever i videregående skoler i Bergen og omegn, samt førsteårs- og masterstudenter ved Universitetet i Bergen (n = 201). En norsk oversettelse av spørreundersøkelsen Conceptual Inventory of Natural Selection (CINS, Diagnostisk Test av Naturlig Seleksjon, egen oversettelse) brukes for å teste elevers og studenters forståelse av konsepter og avdekke utbredte misoppfatninger innen naturlig seleksjon. CINS er et diagnostisk verktøy som ble utviklet for å teste misoppfatninger av ti konsepter innen naturlig seleksjon. CINS er inntil nå ikke benyttet i Norge, derfor undersøkes det i hvilken grad CINS er egnet for å måle forståelsen av naturlig seleksjon og hvilke konkrete misoppfatninger som er utbredt på ulike utdanningsnivå i Norge. Resultatene fra studien viser at CINS fungerer i noe ulik grad på forskjellige utdanningsnivå i Norge, CINS fungerer godt for førsteårsstudenter og akseptabelt for elever i videregående skoler og masterstudenter. Resultatene viser at universitetsstudenter presterer bedre enn elever i videregående skoler på CINS, dette indikerer at universitetsstudenter har en bedre forståelse av konsepter innen naturlig seleksjon. Ingen betydelige forskjeller ble funnet i overordnet forståelse mellom førsteårsstudenter og masterstudenter. Misoppfatninger ble identifisert på alle utdanningsnivå. De mest utbredte misoppfatningene var knyttet til konseptene endring i en populasjon og artenes opprinnelse, hvor konseptet endring i en populasjon var spesielt utfordrende på alle utdanningsnivå. For å øke forståelsen av konseptet endring i en populasjon anbefaler vi blant annet å skille tydelig mellom organismenivå og populasjonsnivå i undervisning.
Link to the thesis
ABSTRACT
I denne studien belyses vurderingspreferansene til kvinnelige, nye og førstegenerasjonsstudenter, da forskning viser at de forlater STEM i større grad enn andre studenter. En av pådriverne er «high stakes» vurderinger, som påvirker de nevnte studentene negativt og gjør at de ikke presterer likt som medstudentene. Studentenes mening og oppfatning om vurderingsformene påvirker også hvilke læringsstrategier de anvender. Hvis institutter og undervisere ønsker å fremme læring og redusere frafall, burde vurderingspreferanser og oppfatninger undersøkes. Gruppearbeid og muntlige vurderinger var ikke foretrukket av kvinnelige studenter. Om gruppearbeid var det flere negative oppfatninger, som ikke stemmer med tidligere forskning om kvinner og gruppearbeid. At de ikke foretrakk muntlig vurderinger stemmer med tidligere forskning, og kan skyldes frykt for å flaue seg ut foran klassen og underviser. Nye studenter foretrakk gruppearbeid og flere vurderinger. Det stemmer med det forskning vet om nye studenter, hvor gruppearbeid forsterker følelsen av tilhørighet og det de er kjent med fra tidligere utdanning. De foretrakk også refleksjonsnotat, som kan forklares ved at refleksjonsnotat bevisstgjør studentene om at de har oppnådd noe i arbeidet. Førstegenerasjonsstudenter foretrakk tilbakemeldinger, muntlig vurdering og gruppearbeid. Dette stemmer ut ifra det forskning vet om førstegenerasjonsstudenter. Tilbakemelding kan gi dem støtten de ikke har utenfor instituttet. Muntlig vurdering kan oppleves som en samtale med sensor og være mindre stressfremmende. Gruppearbeid som følge av at de ikke foretrekker å arbeide alene og at det er mer stressfremmende enn å samarbeide med andre. Å endre vurderingsform i emner, ut ifra preferansene til studentene kan komme både instituttet og studentene til gode. Undervisningskvaliteten i emner blir bedre, ved at studentene anvender læringsstrategier som kan fremme livslang læring. Funnen i denne studien er interessante og burde belyses, slik at videre undersøkelse kan føre til bedre prestasjon og lavere frafall av studenter.
Link to the thesis
ABSTRACT
Species identification is useful in promoting knowledge about species, which in turn has positive consequences for understanding ecological contexts. Ecological knowledge covers large parts of the learning objectives in science and biology in upper secondary school. The purpose of this study was to compare the use of two different identification tools among students to examine how technology affects their perceived competence, autonomy, intrinsic motivation, effort, internalization and learning in the face of species identification of different algae species. By using an experimental design, 86 students from three different schools participated in this quantitative study, where the candidates were randomly assigned to either the experimental condition (ArtsApp) or the control condition (Artsorakel). Both apps deals in species identification, but are distinguished by the fact that one app is a machine-trained image recognizer (Artsorakel) and the other an interactive species key (ArtsApp). Several different theoretical frameworks highlight motivation as an essential component for student’s ability to perform in school. In this study, the Self-Determination Theory (SDT) was applied as a theoretical framework. The theory is centered around human’s innate basic psychological needs and which social-contextual factors that influence an individual’s motivation. Based on the theory’s fundamental assumptions, three hypotheses were developed to test the effect of the apps. A correlation analysis was performed to test the relationship between the variables in the study. It was hypothesized that all the variables in the study would correlate positively with each other. Furthermore, several independent t-tests were performed to determine if there were statistically significant differences between the student’s mean values for the various variables. It was hypothesized that the candidates who were assigned to ArtsApp would experience a higher degree of competence, autonomy, intrinsic motivation, effort, and internalization compared to the control group assigned to Artsorakel. Furthermore, it was hypothesized that the students assigned to Artsorakel would have higher achievement scores on the species identification test due to the app’s user-friendly interface. The results showed partial support for the hypotheses. As postulated in SDT, all the variables correlated positively with each other. There was only one significant finding made for the student’s average values, which showed that the students who used ArtsApp had higher achievement scores on the species identification test with a medium to large effect, compared to the students who used Artsorakel. However, no significant differences were found between the apps for the need satisfaction of the variables.
Link to the thesis
ABSTRACT
Meningsskapende samsvar er en student-sentrert modell utviklet av pedagogen John Biggs, som hevdes å forbedre kvaliteten på læring og undervisning. Med et konstruktivistisk grunnsyn tar modellen sikte på å skape et samsvar mellom tiltenkt læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurdering. Ved hjelp av kvalitativ metode, er det i denne studien gjennomført tre fokusgruppeintervju for å svare på problemstillingen «Studenters opplevelse av meningsskapende samsvar i biologiemner ved Universitetet i Bergen». Tre obligatoriske biologiemner på bachelorutdanningen undersøkes, og disse omtales som BIO-A, BIO-B, og BIO-C. Studentenes perspektiver er viktig for å skaffe informasjon om hvordan undervisning fungerer i praksis. Gjennom kvalitativ analyse av intervjutranskript fra de tre fokusgruppeintervjuene, er de viktigste funnene knyttet til studentenes opplevelse av meningsskapende samsvar hentet ut. Studien er på emnenivå, og de presenterte resultatene er derfor knyttet til det spesifikke emnet. BIO-A-informantene mente at de fikk god innføring i hva som var tiltenkt læringsutbytte i emnet, og la vekt på at gruppearbeid som undervisnings- og læringsaktivitet bidro til å oppnå dette. Et flertall uttrykte at sluttvurderingen ikke samsvarte med tiltenkte læringsutbyttet og undervisnings- og læringsaktivitetene. BIO-B-informantene uttrykte at tiltenkt læringsutbytte i emnet var uklart, spesielt for oppgavene underveis i semesteret. De savnet større vektlegging på dette samsvaret. Under intervjuet kunne de se denne sammenhengen i større grad. Flertallet syntes det var nyttig med en vurderingsoppgave som krevde at de måtte bli kjent med læringsutbyttebeskrivelsene. BIO-C-informantene mente at undervisere burde påpeke koblingene mellom undervisnings- og læringsaktivitetene og læringsutbyttebeskrivelsene tydeligere. Det var enighet om at de opplevde at rapporter bidro til sterkere samsvar i emnet. Likevel mente de at det var skjev vektlegging av tema i undervisnings- og læringsaktivitetene i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. De ønsket mer fokus på annet faglig innhold.
Link to the thesis
ABSTRACT
Evolusjonsteorien regnes som en av de viktigste teoriene innen naturvitenskap, og er et overordnet rammeverk for alt innen biologi. I denne kvalitative studien ble seks biologilærere på videregående skole intervjuet om deres syn på evolusjon som en sammenbindende faktor i biologi og biologiundervisning. Svarene deres ble analysert og sammenlignet med aktuell teori og forskning. Lærerne ble også spurt om de underviste evolusjon som en sammenbindende faktor, og hvilke utfordringer de så ved å undervise evolusjon som en sammenbindende faktor. Funnene viste at blant disse lærerne var det to ulike syn på evolusjon som sammenbindende faktor. Ett syn handlet om at evolusjon er den ‘røde tråden’ i biologifaget, som sørger for sammenheng mellom de ulike temaene. Det andre synet handlet om at evolusjon må undervises som et eget tema mot slutten av biologifaget, for at elevene skulle få på plass ‘knaggene’ de trengte for å lære om evolusjon. Lærerne med det første synet så en sammenheng mellom ulike temaer i biologifaget, og mente evolusjon var denne sammenhengen. Lærerne med det andre synet så ikke noen sammenheng mellom de ulike temaene, med unntak av én lærer som beskrev at det var en sammenheng fordi de ulike temaene bygger på hverandre. Lærerne skildret ulike utfordringer ved å undervise evolusjon som en sammenbindende faktor. At elevene kun har grunnleggende forkunnskaper, at noen elever har misoppfatninger og at læreplanen har evolusjon som et adskilt tema, var noen av utfordringene lærerne nevnte. Dette i overenstemmelse med tidligere forskning og teori. I tillegg nevnte en av lærerne at evolusjonsspørsmålene som stilles på biologieksamen kun var korte faktaspørsmål. Noen forskere hevder at å strukturere biologiundervisningen rundt evolusjon som et kjerneprinsipp er en god metode for å lære elevene evolusjon. Synet om at evolusjon er en ‘rød tråd’ passer overens med å ha evolusjon som et kjerneprinsipp i biologi, men det gjør ikke synet om at elevene må ha på plass ‘knagger’ i like stor grad. Samtidig passer synet om ‘knagger’ bedre overens med struktureringen av læreplanen slik den er i dag.
Link to the thesis
ABSTRACT
Evolusjonsteorien er den store samlande ideen i biologivitskapen, og det er derfor viktig at befolkninga generelt har kunnskap om han. Skulen er den staden der det er størst potensiale for at opplysning om denne sentrale teorien kan skje, men det er også kjent at lærarar ofte har misoppfatningar om han. Derfor støttar lærarar seg ofte til lærebøker i undervisninga. Samstundes viser forsking at lærebøker inneheld unøyaktigheiter angåande konsept og omgrep relatert til evolusjonsteorien. Med bakgrunn i dette ønskte eg å undersøke læreboka si rolle i evolusjonsundervisninga, samt lærarar si evne til å vurdere ho kritisk. Eg har derfor gjennomført og analysert djupneintervju av seks biologilærarar ved fire ulike vidaregåande skular i Bergen. Funna tyder på at lærarane i stor grad held seg til læreboka når dei planlegg og gjennomfører evolusjonsundervisning, og at dei ser på læreboka som eit godt hjelpemiddel i ein travel kvardag. Lærarane opplever at læreboka skapar orden og struktur, slik at elevane veit kvar dei finn fagstoffet når dei skal arbeide med oppgåver, lese til prøver, og førebu seg til eksamen. På bakgrunn av desse funna blir det konkludert med at læreboka spelar ei sentral rolle i evolusjonsundervisninga, og at ho på mange måtar opptrer som den eigentlege læreplanen i klasserommet. Generelt likar lærarane læreboka godt, men dei har også kritiske kommentarar til ho. Spesielt er dei kritiske til at læreboka kan vere utdatert, og at ho ofte manglar samanheng mellom kapitla. Dei peikar også på at ho kan vere lite motiverande, noko som saman med ønsket om å verkeleggjere fagstoffet for elevane, er dei to viktigaste grunnane for å supplere læreboka med anna materiale. På bakgrunn av desse funna blir det konkludert med at lærarane evnar å vurdere læreboka kritisk, men det er likevel usikkert om den kritiske vurderinga skjer i praksis. Det kjende casestudiet om bjørkemålaren, med sine lyse og mørke fenotypar, var ein viktig del av intervjuet. Lærarane fekk lese ei typisk lærebok si framstilling av dømet, samt tre motargument. Samtalen viser at lærarane opplever bjørkemålaren som eit godt pedagogisk døme, som på ein god måte kan introdusere naturleg seleksjon på begynnarnivå. Generelt godtek dei dømet utan vesentleg kritikk, noko som styrkar påstanden om at kritisk vurdering av læreboka kanskje ikkje står sentralt i kvardagen. På den andre sida har fleire av lærarane kritiske kommentarar til motargumenta, noko som illustrerer at dei evnar å vere kritiske til ny informasjon som blir presentert for dei.
Link to the thesis
ABSTRACT
Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016-2017) påpekte en rekke pedagogiske utfordringer i norsk høyere utdanning. Ved Universitetet i Bergen er fagmiljøene for engelsk og biovitenskap piloter i et redesignprosjekt, hvor undervisere lærer pedagogisk teori og videreutvikler bachelorprogrammene sine. Med støtte fra et pedagogisk ressurssenter, UiB læringslab, gjennomfører fagmiljøene åtte spesifiserte utviklingssteg i løpet av ca. tre år. Problemstillingen for dette forskningsprosjektet er: Hvilke forhold hemmer og fremmer pedagogiske utviklingsprosesser i universitetsmiljøer som videreutvikler bachelorprogrammene sine? Gjennom intervjuer av undervisere belyses a) hvilke tilnærminger fagmiljøene har til oppgaver og utfordringer knyttet til undervisning, og b) hvordan underviserne har opplevd redesignprosjektet. Tematisk analyse viste at de to fagmiljøene var på forskjellige stadier av pedagogisk fornying da redesignprosjektet startet. Engelsk fagmiljø er preget av relativ stillstand, lite undervisningssamarbeid, og utfordringer knyttet til studentmotivasjon og strykprosent. Ved biovitenskap finnes gode økonomiske og pedagogiske ressurser, ledelsesfokus på utdanning, og arenaer for kommunikasjon og internopplæring. Studien viser at Redesignprosjektet hadde investert for lite ressurser i de første to stegene i redesignprosessen, noe som skapte større vansker i engelsk enn i biologisk fagmiljø, på grunn av ulike forutsetninger. Oppsummert viser studien at gode utviklingsprosesser i høyere utdanning krever et kollegialt fellesskap hvor ansatte blir hørt, utvikler tillit og motiveres til å lære hvordan de skal skape endringer de selv er interessert i.
Link to the thesis
ABSTRACT
En persons syn på formbarheten til ulike egenskaper kalles «mindset». Flere artikler har gjort funn som tyder på at personer med ulike typer «mindset» har ulike reaksjoner i møte med utfordringer, nederlag og suksess og at de oppnår ulike akademiske prestasjoner. «Mindset» deles inn i «growth mindset», der man ser på egenskaper som formbare og «fixed mindset», der man ser på egenskapene man besitter som relativt uforanderlige. Ifølge psykologen Carol Dweck er mye av det vi ser på som vår egen personlighet egentlig hvilket syn vi har på graden av formbarhet til ulike egenskaper. Etterhvert er det også flere forskningsartikler som har koblet «mindset» for intelligens til nettopp personlighet. Ifølge Furnham Chamorro-Premuzic og McDougall (2003) kan det være nyttig å se på «mindset» som en fasett av personlighetstrekk som har med prestasjon å gjøre. I denne oppgaven har jeg undersøkt sammenhengen mellom «mindset» og de fem personlighetstrekkene fra femfaktormodellen: planmessighet, nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet for erfaring og omgjengelighet blant biologistudenter ved UiB. Studentenes personlighetstrekk ble kartlagt ved hjelp av en oversatt versjonen av spørreskjemaet IPIP-NEO120 (International Personality Item Pool. Studentenes «mindset» er kartlagt ved hjelp av tre påstander hentet og oversatt fra DeBacker mfl. (2018), og tre påstander om «mindset» for evner laget av min veileder Jorun Nyléhn. Hver av påstandene hadde fem svaralternativer på en likert-skala og totalt 113 biologistudenter besvarte undersøkelsen, hvorav majoriteten var på sitt andre semester i studieløpet. Denne studien finner at biologistudentene i utvalget tenderer mot et «growth mindset» for intelligens. Videre er det en signifikant korrelasjon mellom «mindset» for intelligens og planmessighet og nevrotisisme for p<0,005 og mellom «mindset» for intelligens og ekstraversjon og omgjengelighet for p<0,05. Disse resultatene stemmer delvis overens med funn gjort i andre studier. Fellesnevneren for denne oppgaven og andre studier som har undersøkt korrelasjon mellom «mindset» for intelligens og personlighet er den positive korrelasjonen mellom «mindset» og planmessighet. Dette kan skyldes at både planmessighet og «mindset» har en tydelig kobling til innsats
Link to the thesis
ABSTRACT
Tegning som læringsstrategi assosieres med langsiktig læring, og kan bidra til økt kritisk tenking, forståelse, engasjement og motivasjon. Visualisering er en sentral del av naturvitenskapelige disipliner. Tegning anerkjennes sjelden som en vitenskapelig ferdighet av biologiforelesere og studenter får lite opplæring i tegning. Å utvikle og validere et verktøy som gir innsikt i studenters syn på og bruk av tegning som læringsstrategi, er av interesse. Oppgaven er en kvantitativ pilotstudie som undersøker første- og andreårs biologistudenter ved Universitetet i Bergen sine syn på og bruk av tegning som læringsstrategi, samt sammenhenger mellom tegning som læringsstrategi og dybde- og overflatetilnærming til læring. Spørsmålene om dybde- og overflatetilnærming er hentet fra det reviderte to-faktor-modell-spørreskjemaet R-SPQ-2F og oversatt til norsk. Spørsmålene om tegning som læringsstrategi er utviklet i samarbeid mellom veileder, en medstudent og meg som et forsøk på å undersøke flest mulige aspekter ved læringsstrategien. Totalt inkluderes 65 studentbesvarelser i oppgaven. Reliabilitet og indre validitet ble vurdert som akseptable. Potensielle trusler mot reliabilitet og validitet er diskutert, og tiltak er gjennomført for å forebygge disse. Trusler mot ytre validitet gjør at resultatene ikke kan generaliseres. Resultatene indikerer at flertallet av studentene ser verdien av å tegne for å lære og ønsker å lære å tegne bedre. Flertallet opplever å huske figurer bedre enn ord og å forstå lærestoffet bedre ved hjelp av gode illustrasjoner. Mange uttrykker at de bruker figurer som utgangspunkt for å hente frem fagstoff fra hukommelsen og lærer mer av å tegne selv enn av å se en ferdig illustrasjon i læreboken. Et mindretall oppgir at det er vanskelig å lage gode figurer og illustrasjoner i emner og vanskelig å vite når tegning er nyttig i forklaringer. Flertallet opplever at de lærer mer når de tegner i tillegg til å lese. Studentenes synspunkter samsvarer med tidligere forskning. Studien fant ingen signifikante korrelasjoner mellom tegning som læringsstrategi og dybde- og overflatetilnærming til læring. Utvalgsstørrelsen, samt valg av spørsmål og formulering, kan ha påvirket dette resultatet.
Link to the thesis
ABSTRACT
Bakgrunn: Denne biologididaktiske mastergraden tar for seg Vermunts lærings- mønstre (ILS ), som er bygget på SAL og SRL tradisjonen. Basert på dette fant Vermunt (1996) fire læringsstrategier (læringsorienteringer) som er bygget opp på 16 kategorier. Denne masteren fant mange av de samme kategoriene og orienteringene. Orienteringene passer inn i læringsmønstre som gir trender i hvordan studenter angriper et emne. Mål: Hovedmålet er teste Norderval (2019) resultater med større datasett og annen metode. Resultatet fra Norderval (2019) var at biologi studentene som tar organisme biologi er anvendelsesorienterte. Utvalg: Et utvalg med med 109 biologi studenter fra 2019 og 2020 kullet ble kombi- nert til et datasett. Utvalget er av Norderval (2019) og egne empiriske data. Utvalget er utelukkende UiB studenter fra faget organisme biologi (BIO 101) Metode: Prinsipiell komponent analyse ble brukt som analyse. PCA ble brukt for å finne grupperinger av spørsmål. Vermunt hadde gjort samme metode i (1998). Resultatene mine ble sammenliknet med en nøkkel gitt av Vermunt (A.2) Nøkkelen er spørsmål som burde henge sammen basert på tema. PCA grupperte kategoriene fra mest til minst viktig. Grupperinger som lastet i liknende kategorier ble analysert. Rekkefølgen av kategori- ene ble brukt for bedømme om studentene var anvendelsesorienterte. Resultater: Spørsmålene grupperte seg i liknende kategorier som Vermunt had- de. For prosesseringsstrategier var relatering og strukturering og memorisering og repetisjon de viktigste kategoriene. For reguleringsstrategier lastet ytre regulering høyest, men resultatet er usikkert. En bør være forsiktig med konklusjonen der. I læringsmotivasjon lastet yrkesrettet høyest, med sertifisering og selvtesting veldig nært. For læringssyn var oppfordrende undervisning viktigste kategorien. Bruk av kunnskap som er direkte tilknyttet anvendelsesorientering kom som tredje lastede kategori. Konklusjon: Denne studien kunne ikke konkludere om studentene var anvendelses- orienterte. I motivasjon og læringssyn kan det virke slik, men for prosessering og regu- lering kan det virke som studentene er reproduksjonsorienterte.
Link to the thesis
ABSTRACT
Tegning som læringsstrategi assosieres med langsiktig læring, og kan bidra til økt kritisk tenking, forståelse, engasjement og motivasjon. Visualisering er en sentral del av naturvitenskapelige disipliner. Tegning anerkjennes sjelden som en vitenskapelig ferdighet av biologiforelesere og studenter får lite opplæring i tegning. Å utvikle og validere et verktøy som gir innsikt i studenters syn på og bruk av tegning som læringsstrategi, er av interesse. Oppgaven er en kvantitativ pilotstudie som undersøker første- og andreårs biologistudenter ved Universitetet i Bergen sine syn på og bruk av tegning som læringsstrategi, samt sammenhenger mellom tegning som læringsstrategi og dybde- og overflatetilnærming til læring. Spørsmålene om dybde- og overflatetilnærming er hentet fra det reviderte to-faktor-modell-spørreskjemaet R-SPQ-2F og oversatt til norsk. Spørsmålene om tegning som læringsstrategi er utviklet i samarbeid mellom veileder, en medstudent og meg som et forsøk på å undersøke flest mulige aspekter ved læringsstrategien. Totalt inkluderes 65 studentbesvarelser i oppgaven. Reliabilitet og indre validitet ble vurdert som akseptable. Potensielle trusler mot reliabilitet og validitet er diskutert, og tiltak er gjennomført for å forebygge disse. Trusler mot ytre validitet gjør at resultatene ikke kan generaliseres. Resultatene indikerer at flertallet av studentene ser verdien av å tegne for å lære og ønsker å lære å tegne bedre. Flertallet opplever å huske figurer bedre enn ord og å forstå lærestoffet bedre ved hjelp av gode illustrasjoner. Mange uttrykker at de bruker figurer som utgangspunkt for å hente frem fagstoff fra hukommelsen og lærer mer av å tegne selv enn av å se en ferdig illustrasjon i læreboken. Et mindretall oppgir at det er vanskelig å lage gode figurer og illustrasjoner i emner og vanskelig å vite når tegning er nyttig i forklaringer. Flertallet opplever at de lærer mer når de tegner i tillegg til å lese. Studentenes synspunkter samsvarer med tidligere forskning. Studien fant ingen signifikante korrelasjoner mellom tegning som læringsstrategi og dybde- og overflatetilnærming til læring. Utvalgsstørrelsen, samt valg av spørsmål og formulering, kan ha påvirket dette resultatet.
Link to the thesis
ABSTRACT
Vala ein student tek i læringsprosessen er avgjerande for læringsutbyttet. Desse vala inkluderer læringsstrategiar og korleis dei vert brukte i læringsprosessen. I denne kvalitative studien vart det gjennom fokusgruppeintervju undersøkt kva læringsstrategiar eit utval biologistudentar ved Universitetet i Bergen nytta, og om utsegnene deira om ulike læringsstrategiar samsvarte med forsking. Det vart òg undersøkt om ein kunne sjå ei utvikling i bruken av læringsstrategiar frå vidaregåande skule til universitetet, og om forskingsdeltakarane hadde fått tips om læring i skulen og i høgare utdanning. Funna viste at forskingsdeltakarane hadde erfaringar med mange ulike læringsstrategiar, deriblant tankekart, markering og samandrag. Utsegnene om dei ulike læringsstrategiane stemte i stor grad overeins med forsking. Vi fekk inntrykk av at biologistudentane hadde ei utvikling i bruken av læringsstrategiar frå vidaregåande skule til universitetet, og at dei i mange tilfelle hadde funne læringsstrategiar på eiga hand. Fleirtalet hevda at dei ikkje hadde fått tips om læringsstrategiar på vidaregåande skule og det same såg ut til å gjelde for universitetet. Fleire av forskingsdeltakarane sa dei skulle ynskje at dei hadde fått meir tips om læringsstrategiar. Vi har kopla funna våre opp mot djupnelæring sidan den nye læreplanen som vert innført i grunnskulen og i den vidaregåande skulen har eit fokus på dette. Funna våre viste at biologistudentane var klare over korleis læringsstrategiar kan bli brukte for å fremje forståing og bevaring av kunnskap. Dette er viktige element i djupnelæring, og kan tyde på at forskingsdeltakarane i denne studien er klare over nokre måtar å arbeide på for å oppnå djup forståing. Vi kan derimot ikkje vite med tryggleik om dei faktisk arbeider på slike måtar i læringsprosessen. Det er viktig å poengtere at vår studie har blitt utført på studentar, og ikkje elevar i grunnskulen eller i den vidaregåande skulen. Funna våre kan dermed ikkje overførast direkte til elevar, og seie noko om deira kjennskap til læringsstrategiar og bruken av desse for å støtte djupnelæring.
Link to the thesis
ABSTRACT
This thesis examines the assessment practices of biology courses at the University level that feature a fieldwork component (field course). Seven professors who teach and administrate such courses were interviewed about two primary areas of research relating to field courses: How they are led, and how the professors assess student mastery of the course’s Intended Learning Outcomes (ILO) that pertain specifically to practical skills associated with field work. The study uncovered several original arguments in favor of field courses as a method of teaching, but the most significant finding is a number of discrepancies between what the students were expected to learn in terms of practical skills, and the ability of largely theoretical and written forms of assessment to properly evaluate mastery of these skills.
Link to the thesis
ABSTRACT
Denne studien tar sikte på å gi innsyn i hvilken tenkemåte som preger biologistudentene ved UiB. Tenkemåte i denne studien blir sett ut fra hva studentene tenker om formbarheten til intelligens og evner, og hvordan de håndterer nederlag og motstand. Dette er en kvalitativ studie, og resultatene baserer seg på svar fra fem studenter som går på et introduksjonsfag i biologi ved Universitetet i Bergen. Resultatene viser at biologistudentene som ble intervjuet i hovedsak er preget av å ha en vekstbasert tenkemåte. En student gav svar som i større grad kan knyttes til en fastlåst tenkemåte. Resultatene er ikke entydige, da mange studenter henter elementer knyttet til begge tenkemåter når de snakker om innsats og motivasjon. Det er indikasjoner på at tenkemåte er knyttet opp mot arbeidsmetode. Studenter som gir svar som kan knyttes til en vekstbasert tenkemåte, viser større vilje til å lære av sine feil. Alle studentene, uavhengig av tenkemåte, ser ut til å primært jobbe for å få gode karakterer
Link to the thesis
ABSTRACT
Studenter har ulike måter å tilnærme seg læring på, og dette kan avhenge av for eksempel personlighetstrekk eller hvilken hensikt man har med læringsprosessen. En person som er åpen for nye erfaringer vil gjerne ha en større interesse for å utforske nye perspektiver innenfor et tema. Både som student og som arbeidstaker vil det være viktig å ha gode strategier for å lære. Denne oppgaven er en kvantitativ pilotstudie som undersøker sammenhengen mellom personlighetstrekket åpenhet for erfaring og læringsstrategien dyp prosessering blant førsteårsstudenter i biologi ved Universitetet i Bergen. Spørreskjemaene International Personality Item Pool (IPIP-NEO-120) og Inventory of Learning Styles (ILS) har blitt oversatt fra engelsk til norsk og benyttet i denne studien. IPIP-NEO-120 er en målestokk for femfaktormodellen, som tar for seg de fem overordnede personlighetstrekkene åpenhet for erfaring, planmessighet, nevrotisisme, ekstroversjon og medmenneskelighet. ILS er utviklet for å undersøke læringsmønstre blant studenter, og tar for seg fire ulike aspekter ved læring: prosesseringsstrategier, reguleringsstrategier, læringsmotivasjon og læringssyn. Spørreundersøkelsen ble utført av 64 studenter som tar et obligatorisk innføringsemne i biologi ved Universitetet i Bergen, og majoriteten av disse er på sitt første år innen høyere utdanning. Studiens resultater tilsier at biologistudentene benytter seg av er relatering og struktureringstrategier, men at de ikke er like erfarne med å møte nytt lærestoff med et kritisk blikk. Innenfor faktoren åpenhet for erfaring skårer studentene høyest på emosjonalitet, fantasi og intellekt. Videre tyder korrelasjonsanalyser på at det finnes en sammenheng mellom høy grad av åpenhet for erfaring og dyp prosessering. Spesielt sterke er korrelasjonene mellom intellekt og dyp prosessering, og mellom kunstneriske interesser og relatering og strukturering. Det er kun 64 deltakere i denne studien, men funnene indikerer at det vil være interessant med fremtidige studier som undersøker sammenhenger mellom personlighetstrekk og læringsstrategier. Disse studiene kan ha nytte av å inkludere personlighetstrekkene planmessighet og nevrotisisme. Resultater fra reliabilitetsanalyser tyder på at enkelte deler av undersøkelsen burde revideres, og her kan man stille spørsmålet ved noen av påstandene ikke egner seg i norsk kontekst. Studien har fått økonomisk støtte av BioCEED.
Link to the thesis
ABSTRACT
For studenter er det viktig å ha gode strategier for å lære, ikke bare i studiehverdagen men også for senere deltakelse i arbeidslivet. Innsikt i studenters bruk av læringsstrategier kan danne et grunnlag for utvikling av undervisning, slik at den på best mulig måte bistår studentene i deres utvikling av å lære å lære. Denne oppgaven er en kvantitativ pilotstudie som undersøker læringsmønstre blant førsteårsstudenter i biologi. Spørreskjemaet Inventory of Learning Styles (ILS) ble oversatt til norsk og benyttet. ILS tar sikte på å måle fire aspekter ved studenters læring: prosesseringsstrategier, reguleringsstrategier, læringssyn og læringsmotivasjon. Spørreundersøkelsen ble gjennomført av 64 studenter i et innføringsfag i biologi ved Universitetet i Bergen. Dette faget er obligatorisk for studenter ved fire ulike studieretninger: bachelor i biologi, havbruk og sjømat, lektorprogrammet i biologi og fiskehelse. De tre sistnevnte er profesjonsstudier. Resultatene indikerer at biologistudentene benytter seg av memoreringsstrategier, men at de også elaborerer og konkretiserer. Videre vitner resultatene om en høy yrkesrettet læringsmotivasjon, noe som kan tyde på et anvendelsesorientert læringsmønster. For studenter med et anvendelsesorientert læringsmønster er koplingen mellom teori og praksis viktig. En mulighet for videre studier er å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse med et større utvalg slik at det kan gjennomføres en faktoranalyse. Det kunne også vært interessant å undersøke om et anvendelsesorientert læringsmønster er like vanlig blant bachelorstudenter innen andre fagretninger. Forskjeller mellom bachelorstudenter og studenter ved profesjonsstudier ble også undersøkt. Resultatene viser en signifikant høyere skår på personlig interesse som læringsmotivasjon hos bachelorstudentene enn hos profesjonsstudentene. Et lite utvalg problematiserer generaliserbarheten, men funnene kan indikere at dette kunne vært interessant å undersøke videre. Reliabiliteten til den oversatte versjonen av Inventory of Learning Styles (ILS) ble også undersøkt. Her ble det avdekket flere problematiske deler av måleinstrumentet. Resultatene kan brukes til å utbedre den oversatte versjonen av ILS.
Link to the thesis
ABSTRACT
In a self-determination theory perspective (Deci & Ryan, 1985), the quality of the interaction between students and the context can be a crucial factor for the student’s well-being and motivation. Central to the theory are the three basic psychological needs for autonomy, competence and relatedness. Self-determination theory argues that the satisfaction or thwarting of these needs may have a significant impact on well-being and autonomous motivation. To investigate factors in the learning environment that may interact with the satisfaction of the basic psychological needs in students may therefore be important. In this study, I aim to examine how students perceive their everyday life at the university, by shedding light on the students own account of their well-being and motivation.
To solve the research question, I conducted a series of qualitative semi-structured interviews. This interview method is often used in qualitative research because it provides the participants and researcher the opportunity to have a relatively open discussion, with an already established theme. The interview participants were all students who (1) were freshmen at the university, and (2) were participating in a bachelor program in biology. The interviews were recorded on an audio device, and later transcribed. The transcribed data was deductively analysed, and later broken down to smaller segments and put into categories. The categories were subsequently linked to central assumptions in the theoretical framework. The categorization of the comments provided a base for further discussion and reflection. In the discussion, basic psychological needs theory was used in interpreting the participants comments according to the degree they felt their need for autonomy, competence, and relatedness was being satisfied or thwarted. In many ways, the discussion reflects my own interpretation and understanding of the link between the theory and the data material. By interpreting the data material in light of self-determination theory, it was possible to observe different processes and factors that may be paramount in student well-being and motivation. According to my own interpretation, all the participants in the study expressed that they enjoyed, and felt connected, to their academic environment. Some of the participants also conveyed that they felt competent and felt a steady progress in their studies. Furthermore, the participants indicated that the learning context felt autonomy-supportive. Satisfaction of the need for autonomy is, according to self-determination theory, crucial for intrinsic motivation.
Link to the thesis
ABSTRACT
The lack of, or low, motivation and perceived competence have previously been shown to be paramount in students’ decision to drop out of their education. However, recent studies have shown that psychological issues, such as anxiety and depression, is the leading cause of dropout amongst high school students. This study aims to shed light on ill-being and the dropout phenomenon in higher education. 174 biology students from a university in Norway participated in this quantitative survey. A theorized model in accordance to Self-determination Theory, based on previous research and motivational models, was proposed. First, it was assumed that a controlling teaching style would predict a lack of motivation in the students and frustration of their basic psychological needs for autonomy, competence, and relatedness. Second, it was expected that need frustration would positively predict amotivation and ill-being, and negatively predict perceived competence. Finally, it was assumed that amotivation and psychological ill-being would have a positive prediction on dropout intentions, and that perceived competence would negatively predict the students’ intentions to drop out. Two path analyses were conducted to test the hypothesized model and an alternative model. It was further assumed that there was a significant correlation between the variables in the study. A bivariate correlation analysis was performed to investigate the relationship between the variables. Lastly, it was presumed that teacher control and need frustration had significant, indirect effects on dropout intentions. The results show that the hypotheses in the study are supported. The assumptions in the theorized model are supported by the results; teacher control, need frustration, amotivation, and perceived competence had a significant prediction on students’ ill-being and their dropout intentions. Further, there were significant correlations between the studies variables. Lastly, teacher control and need frustration had significant, indirect effects on dropout intentions through the full mediation of amotivation and perceived competence.
Link to the thesis
ABSTRACT
It has been a tradition for practice within professional studies at university and college during the education for a far time. Although there is much research on what characterizes good practice, there has not been researched enough on how practices can help increase the professional competence of students. By focusing on this, we can get a better understanding of the importance of practice, and how to use the practice in other programs to increase students' competence, when they graduate. This study look at the experiences and learning in practice among students who attend to the integrated master programme in aquamedicine, and how practice contributes to the development of professional competence of these students. This is a qualitative study. The data were collected using a focus group interview with six students who go on integrated master programme in aquamedicine, and who had already completed at least one practice period during their studies. The interview was meant to catch students' experiences from practice, and what kind of learning they experienced. All data got collected with audio recordings, and then transcribed and analyzed into categories that could explain how practice contributed to the development. This study suggests that practice is an important arena for learning, and that the practice has a potential to contribute to the development of professional competence. The study shows that practice is good to acquire practical knowledge, often through firsthand experiences of authentic situations. Students also developed expertise in the procedures and methods, which they considered to be important for future employment. Students also expressed that they through practice had increased understanding and better idea of what it means to be a fish health biologist, and the students experienced the development of transferable skills as critical thinking and work ethic.
Link to the thesis
ABSTRACT
Universitetet i Bergen ble i år 2014 i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard og Havforskningsinstituttet tildelt ett av tre nye sentre for fremragende utdanning med konseptet «Centre for Excellence in Biology Education» (BioCEED). BioCEED planlegger å gjennomføre en undervisningsreform, med overgang til lærende-sentrert utdanning, der fokus er på individets ansvar for å lære, deriblant selvregulering. I lys av denne tildelingen er det høyaktuelt å se på biologistudenters syn på egen motivasjon og læring. Denne oppgaven er en del av strategien for å kartlegge læring og motivasjon blant biologistudenter. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om det finnes sammenhenger mellom biologistudenters motivasjon, læringsstrategier og bruk av studieteknikker, og om det finnes sammenhenger mellom trivsel, metodebruk og plan for studiene. Spørreundersøkelsen Motivated Strategies for Learning Questionnaire (MSLQ), en selvrapporteringsundersøkelse, ble tilpasset dette formålet. Denne undersøkelsen inneholder utsagn om både motivasjon og læringsstrategier. Det ble gjennomført en faktoranalyse av utsagnene i undersøkelsen for å vurdere reliabilitet. Sumscore, gjennomsnittverdier og korrelasjoner ble brukt for å vurdere betydningen av faktorene. Biologistudentene som deltok i undersøkelsen vurderte indre og ytre verdi høyt, eller med andre ord at biologifagene både oppfattes som interessante og nyttige. Studentene indikerte evne og vilje til å tilegne seg kunnskap, også når materialet oppfattes som vanskelig eller lite interessant. Selvstendig lesing før eksamen ble vurdert til å være den viktigste arbeidsmetoden, men særegne metoder innen biologien som lab- og feltarbeid ble også vurdert høyt. Som en kontrast ble gjensidig læring og oppsøking av hjelp ble vurdert som mindre viktig. Faktorer som omhandlet ulike aspekter av motivasjon korrelerte sterkt med hverandre, og hadde også klare korrelasjoner med selvregulering. Undersøkelsen hadde en lav responsrate, som medfører at vurderingene er gjort på begrenset grunnlag. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende forskning, med den konklusjon at resultatene virker troverdige og representative for biologistudenter. Det anbefales at fremtidige undersøkelser ser på spesifikke læringssituasjoner, som feltarbeid og kollokviegrupper. Dette bør inkludere andre metoder enn selvrapportering: observasjon av reelle læringssituasjoner kan gi nyttig innsikt. Fremtidige studier kan også med fordel undersøke ulike grupperinger, som mann/kvinne, ung/gammel, studert kort/studert lenge, for å undersøke om det forekommer ulike trender.
Link to the thesis